Tenk deg et liv med snøre runt halsen …
Du går ned Karl Johan på en travel shopping-lørdag. Du er glad og du vil så gjerne gå inn i alle skobutikkene, hilse på venner du ser på den andre siden av gaten, og kjøpe pølse eller is i kiosken.
Men nei!! Noen har lagt et snøre rundt halsen din, noen som har en helt annen agenda enn du har – og nå gjelder det bare å henge med i svingene! Gå sikksakk mellom store trampende føtter, barnevogner og kafébord – og er du ikke rask nok, da rykker det til i halsen så hele kroppen henger med …
For noen uker siden opplevde du noe ubehagelig: Du ble kjemperedd da en mann i skinnjakke skremte deg i parken på vei hjem en sen kveld. Hver gang du nå ser en mann i skinnjakke kommer minnet og redselen krypende tilbake etter den skumle kvelden. Du gjør alt du kan for å unngå å bli redd igjen, så når du ser en mann i skinnjakke går du en annen vei, bytter til den andre siden av gaten, og om mannen stirrer på deg roper du: «Hold deg unna, jeg er redd!»
Tenk deg denne situasjonen med et snøre rundt halsen – du kan ikke snu, du kan ikke komme unna, du kan kanskje ikke en gang rope – for noen har dratt til snoren så hardt, høyt oppe på halsen, så du kan hverken puste eller si noe.
Dette scenariet er dessverre ikke bare en «illusjon», men veldig, veldig vanlig i hundens verden …
Av alle de unaturlige tingene vi utsetter våre hunder for, er dette en av de jeg synes er mest ubehagelig. Vi trer et snøre rundt halsen på dem!
Det er jo i bunn og grunn for å hjelpe dem så de ikke skader seg i det unaturlige miljøet vi har plassert dem i – en livline for å guide dem mellom biler, mennesker og andre hunder.
Men om det nå er en line for å hjelpe hunden, skal den ikke da være så behagelig som mulig? Og hvordan skal hunden venne seg til at den sitter fast i stedet for å være fri?
Hvordan lærer vi små barn å bli trygge i trafikken – strupehalsbånd?
Når valpen er liten vil den utforske verden, og det er vårt ansvar å beskytte den mot farlige situasjoner, lære den å følge oss og våre rutiner. En hund følger naturlig snuten sin og tilpasser farten etter hvor interessant den nye lukten er. Når hunden går tur med oss og er i bånd må den venne seg til at vi er håpløst trege – og det er jo ganske naturlig siden vi bare bruker to av våre fire ben, tenker hunden – og vi har dessuten den kjedelige uvanen at vi aldri følger de spennende luktene, og bare går rett frem bortover asfalten.
Hunden får ikke springe rundt og utforske hverken mennesker, hunder, katter eller søppelbøtter. Den skal bare gå reeeeeeettt frem og snuse bittelitt på det som tilfeldigvis dukker opp akkurat der. Sukk!
Hvordan trener mange så sine hunder til å tilpasse seg denne begrensede og unaturlige øvelsen? Jo, ved i tillegg gjøre det riktig ubehagelig å gå nær oss. Rykke, kjefte, slite og dra – tror du hunden synes det er morsommere å gå i bånd nå?
Eller – for de riktig uforstående – strupehalsbånd! Hvorfor tror dere en hund med strupehalsbånd drar så forferdelig? Om noen satte et metallkjede rund en av mine mest følsomme kroppsdeler, da ville jeg forsøke å komme meg så langt bort fra den personen som mulig!
Skrekkeksempel nummer 1: Flexiline pluss strupehalsbånd. Kombinasjonen av et bånd som lærer hunden å dra pluss et halsbånd som skal forhindre at hunden drar. Kan det bli mer paradoksalt?
En interessant faktadetalj er at pigghalsbånd faktisk er mindre skadelig enn strupehalsbånd. Belastningen fordeles jevnere rundt halsen med pigghalsbånd, mens strupehalsbåndet skader både nakke, strupe, nerver og blodårer.
Forskning viser at stort sett alle hunder lider av ubehag som følge av bruk av halsbånd. Struperøret blir sammentrykt, nakkevirvlene belastes, nervetråder kommer i klem og blodtilførselen til hjernen minker.
For å motvirke ubehaget av halsbåndet spenner hunden musklene i halsen, og spente muskler i nakken leder helt logisk til smerter, ujevne belastninger og kanskje til og med hodepine!
En studie utført på 350 hunder av den norske veterinæren Are Thoresen påviste nakkeskader hos 78% av hundene. 98% av disse brukte halsband, ikke sele.
En studie utført på 400 hunder av den svenske hundepsykologen Anders Hallgren påviste nakkeskader hos 91% av de hundene som ble utsatt for «rykk og napp» i bruken av halsbånd.
Selv om man ikke aktivt bruker «rykk og napp» ved bruk av halsbånd blir det alltid en påvirkning på hals og nakke siden hunden springer rundt for å snuse, hilse eller fange løv i lufta. Samme hvor flink hunden er til å gå rolig i bånd blir det en unaturlig og potensielt farlig belastning ved bruk av halsbånd.
Ved bruk av en veltilpasset sele fordeles trykket på en større del av kroppen som ikke er så utsatt som halsen, det blir mindre ubehagelig og skadelig for hunden. Hunder klarer fint å lære at det er lov til å dra i en for endemålet tilpasset trekksele, men det lønner seg ikke å trekke i en gå-sele.
• Gå i bånd motiveres mest effektivt ved belønningsbasert trening
• Må du bruke halsbånd (det kan f eks være tilfelle at hunden har vondt i ryggen) skal det være så bredt at det dekker minst 2 nakkevirvler.
• Kombiner godt halsbånd og anvendbar sele. Halsbånd på, med telefon- og chipnummer, og du setter båndet fast i selen.
• Valpen, som enda ikke har lært å gå i bånd, og hvis nakke er ekstra følsom, skal ikke bruke annet enn sele til den har lært å utforske verden i et litt roligere tempo.
• En sele skal være tilpasset til akkurat din hunds kroppsform og aktivitetsnivå.
• Bruk vanlig bånd så hunden ikke lærer at den kommer lenger frem om den drar.
• Bruk bånd med strikk så det blir mindre press på kroppen, også i sele.
• Tren inn gå i bånd plus sikker innkalling så hunden kan gå løs så mye som mulig!
