Hundeverdenen koker av opprørte følelser, tanker og meninger, på grunn av de nye hundeseriene på NRK i Norge, og SVT i Sverige. Begge programmene fronter treningsmetoder basert på straff, noe som får belønningsbaserte (moderne) trenere å uttrykke sin fortvilelse, og straffbaserte (tradisjonelle) trenere til å gå i forsvar.
Og midt i diskusjonen står en forvirret hundeelsker og lurer på hva som egentlig er riktig. Det positive er at diskusjonen er her, som et bevis på at utviklingen gått fra «sånn har vi gjort i alle år» til at mange har kunnskap nok å forstå at det finnes bedre måter å trene hund på.
Jeg er overbevist om at de aller fleste ønsker sin hund det aller beste, men ikke alle har kunnskap nok å forstå hvordan. Vi er alle sosiale dyr, med en tendens til å høre på autoriteter, også når hjerte og magefølelse sier at det er feil. Og siden autoriteter innen hundeverdenen, i alle år, har fortalt at du må vise hvem som er sjefen, at du må styre hunden med fast hånd og bruke straff hvis hunden prøver seg på noe du ikke liker, så gjør vi som vi blir fortalt.
Selv om det føles galt. For sånn har vi gjort i alle år, og alle andre gjør jo sånn.
Og å innrømme at du gjort hunden din vondt gjennom å bruke straff, er for mange langt vondere og vanskeligere enn å fortsette unnskylde straff som noe nødvendig. Men det er ikke umulig å forandre holdning. Du som tør gjøre det, kommer vinne på dine handlinger. Hunden din og.
«Sånn har vi gjort i alle år.» Verdens farligste setning. Når vi gjør som vi alltid gjort, finnes det ingen utvikling, ingen forandring, ingen forbedring. Men, utviklingen har gått videre, og nå har vi kunnskap nok å bruke oppdaterte metoder basert på belønning, og kun belønning.
Nå har vi våknet opp og anerkjenner hunder som tenkende og følende individer.
Nå beviser forskning at hunder responderer bedre, og har det bedre, når de er trent med belønningsbaserte metoder.
Nå trener vi våre hunder til å vise oss hva de trenger, vi lærer de svare ja og nei på spørsmål og vi gir de kontroll over livet sitt.
Nå vet vi at dette leder til bedre resultater og lykkeligere hunder.
Utviklingen, forskningen og metodene er på plass, nå må bare kunnskapen nå ut til alle og enhver.
Her er NRK og SVT åpenbart ikke helt oppdatert.
Bare fordi du kan, betyr ikke at du må!
Jeg skriver dette, dagen etter min hund plutselig døde, 4 år gammel. Smerten er ubeskrivelig, og det eneste jeg kan trøste meg med er at jeg aldri kjeftet på ham, aldri skremt ham, aldri skadet ham. Han var min beste venn, og jeg gjorde mitt ytterste for å være hans beste venn tilbake.
En bestevenn, det er alt du trenger å være for hunden din.
Det er sånn vi gjør det nå.
Til Lucifur, og alle hunder som fortjener et liv uten straff og utdatert TV.
Tess Erngren
Hundepsykolog
