– om løse hunder, ansvar og traumer vi ikke alltid ser
Men for andre er dette en vanskelig dag. For dem markerer den starten på en ny periode med stress, usikkerhet og frykt. Ikke bare for mennesker – men for hunder som har opplevd at «løse hunder» ikke betyr lek og samspill, men trusler, overgrep eller rene angrep.
Jeg har levd med flere slike hunder.
Lana, for eksempel. Hun kom til meg med prolaps etter å ha blitt sparket. Hun var livredd for at løse hunder skulle leke henne i stykker. Ralph, som ble mishandlet før han kom til meg, lærte seg fort at «løse hunder» ofte betyr «menn som roper og løper etter dem» – og da forsvant all trygghet vi hadde bygget opp. Minnie, bare tre og et halvt kilo, syntes de store hundene som ville «leke» med henne var giganter fra et annet univers. Hun krøp inn mellom føttene mine for å føle seg trygg.
Så var det Lucifur. Min første husky. Han ble angrepet så mange ganger av løse hunder – fra jack russells og schäfere til labradorer og beagler – at det til slutt ødela alt vi hadde trent på. Det ødela livsgleden hans. Han så på meg med blikket til en hund som ikke lenger orket. Og etter det siste angrepet… vi flyttet. Det var ikke verdt det lenger.
Jeg har også hatt en hund som ble avlivet – ikke fordi han gjorde noe galt, men fordi en annen hund kom løs og inn på vår eiendom, og min hund reagerte i ren frykt og beskyttelse. Han beit av mistak eieren som prøvde å få tak i sin egen hund, og skaden førte til at jeg mistet ham. For alltid.
Så ja – jeg har vanskeligheter med løse hunder. Ikke fordi jeg ikke forstår frihetsgleden, men fordi jeg også har sett hva det koster når det går galt. Jeg har kjent den virkelige vekten av ansvar – ikke bare for egen hund, men for andres trygghet.
Jeg vet også at mange tror de har kontroll. De roper «han er snill!» og tenker ikke på at min hund kanskje er redd. At jeg kanskje jobber med traumer. At en løs hund – selv om den «bare vil hilse» – kan ødelegge måneder, kanskje år, med arbeid.
Så hva kan vi gjøre?
Du som har en hund med god innkalling, som elsker å løpe, som nyter friheten – du kan fortsatt gi henne det. Men gjør det med hensyn. Med bevissthet. Med respekt for at ikke alle har den samme opplevelsen.
Ser du andre på tur – kall inn hunden. Sett henne i line. Bruk langline hvis du ikke er helt sikker på at du har kontroll. For hvis hun ikke stopper når du roper, er det ikke bare «et lite uhell». Det kan bety re-traumatisering for en annen hund. Det kan bety at noen må begynne på nytt. Det kan i verste fall bety skade, frykt, eller – som for meg – at noen må si farvel til en hund de elsker.
Dette handler ikke om å være streng. Det handler om å være et medmenneske. Et medhundemenneske. Å vise at vi ser hverandre – og at frihet ikke betyr å ignorere grenser, men å bevege seg med ansvar og omtanke.
Så til deg som lar hunden din løpe løs: tusen takk hvis du gjør det med bevissthet og hensyn. Du gjør en enorm forskjell.
Og til deg som har kjent på frykten, utryggheten, eller sorgen etter et møte med en løs hund – du er ikke alene.
Vi er mange som vet hvordan det føles. Og vi står sammen i ønsket om et tryggere rom for alle.
