«Din hund er en ulv!» «Du er sjefen!» «Hunden dominerer deg!» «Manglende lederskap!»
Nå er det på tide at vi legger feilaktige steinalderteorier bak oss og går videre med korrekt, oppdatert forståelse og kunnskap.
Hva er det egentlig vi er redde for? At hunden tar over lederskapet – og begynner å gå på jobb og betale regninger? Eller at hunden klatrer i rang – og en vakker dag hopper opp og biter oss ihjel?
Dette høres nok litt overdrevet ut, men jeg blir ofte sjokkert over hvor forvirret og feilinformert mange hundeeiere jeg møter på jobb er. Så her er mitt bidrag til å forsøke og rydde opp i begrepene.
Det blir flere og flere hunder i samfunnet, med eiere som har mindre og mindre kunnskap og erfaring. Er det en grunn til at det florerer av inngrodde og feilaktige myter som disse nye hundeeierne svelger med hud og hår? Eller er det fordi det er for mange store egoer der ute som ikke tør å erkjenne at metodene og teoriene de lærer bort har vært feil å alle år? Kanskje de ikke engang vet at de er feil …
Uansett så går forskningen fremover, og forhåpningsvis blir vi fler og fler som tør å se på bakover i tid og si: «Så flott at jeg vet bedre i dag, tenk hva jeg vet i morgen!»
Med et økende antall hunder øker også summen av penger vi bruker på dem. I mange vestlige samfunn har hunden fått en helt annen rolle, mer som selskapshund og familiemedlem enn tidligere brukshund og arbeidskamerat. Samtidig som man bruker mer penger, satses det også større ressurser på forskning på hunden, dens opphav, adferd og behov.
Med de nye forskningsresultatene vender vi ryggen til gamle teorier og hiver gamle myter over bord. De som har tilegnet seg ny kunnskap utvikler nye treningsteknikker og metoder. Med fordypet innsikt og forståelse kommer mer avansert innlæringspsykologi, kombinert med mer effektive måter å formidle kunnskapen videre.
Utvikliklingen går fremover – og vi med den.
For 50 år siden trodde vi det var sunt å bruke solarium og å røyke – det gjør vi ikke i dag.
For 50 år siden trodde vi straff var den mest effektive måten å trene hund med – det gjør vi ikke i dag.
Først skal vi se nærmere på de vitenskapelige definisjonene av de begrepene som brukes senere i denne artikkelen.
Dominans: Et individs demonstrasjon av overlegenhet, i form av rangposisjon, i forhold til ett eller flere individer.
Underkastelse: Et individs demonstrasjon av sin underlegenhet, i form av lavere rangposisjon, i forhold til ett eller flere andre individer.
Ressurs: Et for det spesifikke individet ettertraktet objekt, som mat, soveplass eller partner.
Flokk: En gruppe artsfrender som har, karakteristisk for arten, relasjoner til hverandre.
Ulveflokk: En storfamilie med sterkt samhold og strikt rangordning. Samarbeid i form av jakt, passe på avkommet, forsvare territoriet. Ledende individer er som oftest foreldreparet.
Hundegruppe: En løst sammensatt gruppe individer med skiftende rangordning avhengig av situasjonen. I enkelte tilfeller samarbeid i form av jakt, sjelden i form av pass av avkom eller forsvar av territoriet. Ledende individ varierer.
Rangordning: En inndeling av en flokks medlemmer i ulike nivå etter kriterier som primært handler om rettigheter i forhold til hverandre.
Leder: Det individet i gruppen som tar de fleste viktige initiativ og styrer gjennomføringen på en slik måte at de andre gruppemedlemmene deltar og utfører oppgaven.
Dobbel sosialisering: En unge, som i sosialiseringsperioden lever med både egne artsfrender og individer av en annen art (f.eks mennesker).
Sympatisk relasjon: Bindinger mellom ulike artsfrender.
De fleste studier viser pr i dag at flertallet av våre hunderaser stammer fra arten Canis Lupus, og hunden defineres pr i dag som en underart ved navn Canis Lupus Familiaris. Men i moderne biologi diskuteres det nå om det kanskje er aktuelt å gi hunden en egen artsbeskrivelse i form av Canis Familiaris siden hundens historie og utvikling pr i dag er mer preget av mennesket enn av ulven.
Om vi legger opphavet bak oss, og ser nærmere på utviklingen etter at hunden slo seg sammen med mennesket, får vi kanskje et mer riktig syn på hvordan vi skal se på vår rolle i hundens liv? Mennesket har under domestiseringen valgt de valpene som har vært mest villige til å samarbeide med oss, og styrt parringen mellom disse for å få spesielle ønskede egenskaper. Denne kontrollen av avkommet kombinert med hundenes medfødte egenskap til kommunikasjon og samarbeidsvilje har resultert i alle de ulike rasene, og arbeidsoppgavene hundene har per i dag.
Mennesket har formet hunden til en, i sammenligning med andre domestiserte arter, unik arbeidskamerat og noe takket være dette samarbeidet har menneskeheten utviklet seg til der vi er i dag. Hunden er den eneste arten som har utviklet et eget språk med menneskene, og den eneste arten som ber mennesket om hjelp når den er i nød.
Så til de grader er hunden nå preget av oss at den i mange sammenhenger står oss nærmere enn sine artsfrender. En voksen hund velger ofte sin husse (husfar) eller matte (matmor) foran andre hunder, den er 100% avhengig av vår omsorg og styrt av våre handlinger. Det krever forståelse og respekt fra vår side for å bære dette ansvaret.
En av de mest rørende studier jeg har lest om forholdet mellom hund og menneske, baserer seg på medisinske forsøkshunder. Formålet med studien var å øke livskvaliteten til disse individene som ofte bodde alene i sparsomme omgivelser og stressende forhold. Mann testet for eventuell økt livskvalitet gjennom ulike former for berikelse som leker, opphøyde soveplasser, lyder og sosialisering med andre hunder. Men ingenting hadde så klart avgjørende effekt som når forsøkshundene fikk omgås mennesker. En daglig spasertur, eller enda bedre en runde trening med mye samarbeid, var uten vil den faktoren som ga hunden forhøyet livskvalitet.
Så hvordan klarer hunden seg uten oss? Om vi ser på ferale hunder for eksempel, dvs hunder som har vært domestiserte men så gått tilbake til å leve som ville. De går ikke tilbake til ulvenes strikte flokkstruktur. De går ikke tilbake til å ta vare på avkommet sammen, de samarbeider ikke om å jakte på store byttedyr, og forsvarer sjelden revir sammen. De flytter seg mellom ulike grupperinger og parrer seg uten å bevisst velge den beste partneren. De lever på avfall fra menneskene, så til og med når de ikke har en husse eller matte, er menneskene grunnlaget for deres overlevelse.
Familiehunder som er alene i lange perioder i løpet av arbeidsdagen har det bevist dårlig, og utvikler i mange tilfeller problemadferd. Det hjelper lite å skaffe en hund til; i disse tilfellene blir begge liggende passive og vente på at husse og/eller matte kommer hjem. Den overstrømmende oppvisningen av gjensynsglede er et veldig tydelig bevis på hvor viktig mennesket er sammenlignet med den andre hunden.
Hunden er helt avhengig av oss, at vi skaffer revir, mat og trygghet, det er den ikke lenger i stand til å gjøre selv.
Med denne oppdaterte kunnskapene og forhåpentligvis et mer fornuftig syn på begrepene, behøver vi fremdeles å være urolige for at hunden «tar over makten» om går ut av døren først? Eller at ditt mangelfulle lederskap gjør at hunden ikke ser på deg som en flokkleder? At den snart kontrollerer alle ressurser om den får sove i sengen? Vi ser på begrepene en gang til:
Dominans: Et individs demonstrasjon av overlegenhet, i form av rangposisjon, i forhold til ett eller flere andre individer.
Føler du at hunden er deg overlegen i de fleste situasjoner? (snutearbeid regnes ikke med).
Underkastelse: Et individs demonstrasjon av sin underlegenhet, i form av lavere rangposisjon, i forhold til et eller flere andre individer.
Skjer det ofte av du viser underkastende signaler som å legge deg på ryggen, slikke hunden din i munnvikene eller holde halen mellom beina?
Ressurs: Et for det spesifikke individet ettertraktet objekt, som mat, soveplass eller partner.
Er det du eller hunden din som har kontroll over ressurser som mat, soveplass og partner?
Flokk: En gruppe artsfrender som har, karakteristisk for arten, relasjoner til hverandre.
Siden menneske og hund ikke er artsfrender, kan de da defineres som en flokk?
Rangordning: En inndeling av en flokks medlemmer i ulike nivå etter kriterier som primært handler om «rettigheter» i forhold til hverandre.
Siden vi ikke lever i en flokk, er begrepet rangordning da aktuelt?
Leder: Det individet i gruppen som tar de fleste viktige initiativ og styrer gjennomføringen på en slik måte at de andre gruppemedlemmene deltar og utfører oppgaven.
Hvem tar mest initiativ – du eller hunden?
Dobbel sosialisering: En unge, som i sosialiseringsperioden lever med både egne artsfrender og individer av en annen art (f.eks mennesker).
Er du redd for at hunden din tror den er et menneske, eller at du er en hund?
Sympatisk relasjon: Bindinger mellom ulike artsfrender.
Forholdet til din hund er per definisjon sympatisk, gjelder det hver dag?
Så hvordan vil jeg se meg selv i forholdet til min hund?
Leder: Det er jo uten tvil jeg som tar mest initiativ, og hunden virker som den vil følge dem. Men jeg oppfordrer gjerne hunden til å ta eget initiativ!
Lærer: Som forelderene i en ulveflokk lærer valpene sine alt som er nødvendig for å overleve, er det mitt ansvar å lære hunden alt den behøver for å leve i vår verden.
Forelder: Som alle foreldre passer på at avkommet er trygt, passer jeg på at mine hunder er trygge og har et så godt liv som jeg kan gi dem.
Venn: Hundene mine er mine beste venner. Jeg gjør alt jeg kan for å være deres beste venn tilbake.
Når du er klar for å gi din hund et bedre liv, gjennom å la den være «sjefen» – les artikkelen Hunden er Sjefen.
