Ikke kjøp hunden i sekken

Å velge å dele livet sitt med en hund er en stor beslutning – og et stort ansvar. Når jeg vurderer å ta inn en ny hund i livet mitt, starter jeg med én ting: Hvordan kan jeg gi denne hunden det best mulige livet?

Det betyr at jeg ser kritisk på min egen hverdag: Har jeg tid, energi, kunnskap og økonomi til å gi hunden det hun trenger? Jeg setter meg inn i ulike rasers egenskaper, velger det jeg ønsker meg – og styrer unna det jeg vet at ikke vil fungere i mitt liv. Jeg ser på helse, mentalitet og oppdretterens etiske rammer. Jeg følger opp valpen, gir den trygghet, og legger livet til rette slik at hun får utvikle seg til den beste versjonen av seg selv.

Men ikke alle tenker slik. Mange kjøper valp på Finn fordi den ser søt ut. Og det kan få store konsekvenser, både for menneske og hund.

Rasist eller realist?

Det er ikke rasistisk å velge en rasehund – det er ansvarlig.

Selvsagt finnes det ingen garantier for at en rasehund oppfører seg akkurat som standarden beskriver. Genetisk variasjon og individuelle forskjeller spiller alltid inn. Men det gir meg en reell mulighet til å forberede meg, legge til rette, og forebygge utfordringer. Det gir meg et bedre utgangspunkt for å gi hunden et godt liv.

Gjennom historien har mennesker avlet hunder for spesifikke oppgaver. Resultatet er raser med tydelige egenskaper – noen ment for å vokte, noen for å jage, noen for å samarbeide. Men dette krever også et ansvar: Å forstå hva man får, og å tilpasse livet etter hundens behov. En vokterhund vil ha andre utfordringer enn en retriever. En terrier har andre instinkter enn en selskapshund.

Men er ikke blandingshunder friskere?

Det er en myte at blandingshunder automatisk er friskere.

Jo, økt genetisk variasjon kan i noen tilfeller gi lavere risiko for arvelige sykdommer – men det forutsetter at begge foreldredyr er friske og grundig vurdert. Det handler ikke om tilfeldigheter, men om dokumentert helse og ansvarlig avl. De dårlige genene forsvinner ikke fordi man blander – de kan tvert imot kombineres på nye måter.

Mentalt smartere?

Det samme gjelder mentalitet. Forskning viser at rasehunder ofte er roligere og har færre atferdsproblemer enn blandingshunder – nettopp fordi ansvarlige oppdrettere selekterer for ønsket atferd og samarbeidsvilje. Mange blandingshunder har større grad av selvstendighet, noe som kan gjøre trening og hverdagsliv mer utfordrende.

Virkelige eksempler på uheldige kombinasjoner

• Doffen, en Kongepuddel × Golden Retriever, ble for sterk og intens for eierens hverdag. Allergivennlighet og servicehundpotensiale var forventet, men ikke oppfylt.
• Mille, en Border Collie × Schäfer × Boxer, fikk en eksplosiv miks av driv, vokting og fysisk kraft – en kombinasjon som skapte frykt og aggresjon.
• Frode, en Border Collie × Flat Coated Retriever, utviklet sterk vaktadferd, sosial frykt og stress, og kunne ikke lenger være med familien i sosiale sammenhenger.

Disse eksemplene er ikke unike. Jeg ser lignende historier i kursene mine hvert eneste år.

Hvem tjener på useriøs avl?

Seriøse oppdrettere legger ned enormt arbeid i helse, mentalitet og god match mellom valp og menneske. De tjener lite, men bidrar til en sunn hundepopulasjon.

Useriøse oppdrettere og valpefabrikker derimot, formerer hunder for profitt. De bryr seg ikke om helse, mentalitet eller fremtidige konsekvenser. Og de utnytter mennesker som ikke vet bedre.

Liv er ikke en vare

Å lage og selge liv bør aldri være lettvint. Hunder er ikke en ting man finner på nett og kjøper på impuls. De er levende, følende individer som fortjener et liv preget av trygghet, forutsigbarhet og respekt.

Når vi vet bedre, bør vi gjøre bedre.

Referanser:

Ádám Miklósi, Enikő Kubinyi. 2017. Owner perceived differences between mixed-breed and purebred dogs. [ONLINE] Available at: Link.
Newcastle University, 2016 [ONLINE] Available at: Link.
Proff.no. 2015. Drøbakk Hundehotell. [ONLINE] Available at: Link.