Når jeg velger hund, er motivasjonen å gi hunden det aller beste livet mulig. Jeg starter med å vurdere min egen livsstil, og sørger for at jeg har tid, energi og økonomi til å påta meg ansvaret for et liv i 10–15 år. Jeg setter meg grundig inn i rasenes egenskaper, velger egenskaper jeg ønsker, og unngår raser med adferd jeg ikke ønsker. Jeg vurderer også de mentale og fysiske behovene for å sikre at jeg har kapasitet til å møte dem. Når det gjelder valg av oppdretter, er jeg ekstremt selektiv, da jeg ønsker å sikre at hundens linjer er friske og at rasetypiske egenskaper blir ivaretatt. Jeg følger også nøye opp oppdretteren for å sørge for at valpen får den tryggheten og treningen den trenger for en god start på livet. Jeg setter av all den tiden valpen trenger for å tilpasse seg sitt nye miljø, og tilgodeser hundens behov gjennom hele livet.
Noen kjøper valp på finn.no fordi den ser søt ut. Men risikoen ved dette er stor: Mange ender opp med en hund som ikke får det livet den fortjener.
Rasist eller realist?
For å gi min hund det beste mulige livet, velger jeg en renraset hund. Selv om det aldri finnes garantier for at en hund vil være helt som beskrevet i rasestandarden – med genetiske variasjoner og individuelle forskjeller i både karakter og atferd – gir valg av rasehund meg i det minste en sjanse til å forberede meg på hva jeg kan forvente. Dette gjør det lettere å tilpasse livet mitt og treningen av hunden, og det gir meg bedre muligheter til å forebygge potensielt uønsket adferd.
Gjennom tidene har mennesker avlet hunder for spesifikke formål, som å varsle, gjete, vokte eller jakte. Resultatet har vært et mangfold av raser med egenskaper og fysikk tilpasset ulike oppgaver. Mange raser brukes fortsatt i dag til sitt opprinnelige arbeid, samtidig som vi i dag har hunder med helt nye oppgaver, som servicehunder og spesialsøkshunder.
Men dessverre har ikke alle oppdrettere like stor fokus på helse og funksjonalitet. Mange renrasede hunder lider av helseproblemer som følge av avl drevet mer av estetikk enn etikk. Dette er ikke det jeg vil referere til som seriøst oppdrett. Jeg er helt enig i at det innen hundeavl er nødvendige tiltak for å sikre friske og funksjonelle hunder.
Er løsningen å blande raser?
La oss ta en nærmere titt på hva som kan skje når vi avler hunder uten tilstrekkelig kunnskap om rasetypiske egenskaper og behov.
Fysisk friskere?
Mange har hørt at blandingshunder er fysisk friskere enn renrasede. Tanken er at de kun arver de friske genene fra mor og far, og at det er mer naturlig enn at mennesker styrer paringen. Er dette sant?
Når en useriøs oppdretter avler på for liten genpool eller på syke individer, kan det være en god sjanse for at nytt blod gir mindre risiko for sykdommer og lengre levetid. Men det er ikke slik at de dårlige genene forsvinner – de blandes bare ut. Dette kan føre til et genetisk sjansespill. Uten kontroll på hvilke individer som bærer på sykdommer, kan disse hundene fortsatt utvikle helseproblemer. Seriøse oppdrettere dokumenterer alle helseproblemer og unngår å bruke disse individene i videre avl. Det er ikke tilfeldig blanding som gir friske hunder, men grundig dokumentasjon og avl på friske linjer.
Mentalt smartere?
Blandingshunder blir ofte sett på som «street smart» eller mentalt smarte, mens rasehunder ofte blir ansett som mer kontrollerte. Er dette riktig?
Forskning fra Eötvös Loránd University i Budapest (Miklósi et al., 2017) dokumenterte at renrasede hunder, i gjennomsnitt, var roligere og hadde mindre problematferd enn blandingshunder. Selv om det er flere variabler som kan påvirke dette, understreker forskerne at seriøse oppdrettere avler på ønsket atferd og selekterer for samarbeidsvillighet, mens blandingshunder ofte har mer selvstendige tendenser – som kan være en funksjon av at hunder i naturlig (feral) tilstand må klare seg uten hjelp fra mennesker.
Motehund eller monsterhund?
Basert på min egen erfaring med hunder, ser jeg en klar overrepresentasjon av problemadferd blant blandingshunder. Dette kan være alt fra dårlig impulskontroll og høyt energinivå, til mer alvorlige problemer som uforutsigbar atferd og aggresjon.
For å illustrere dette, kan vi se på noen eksempler:
Doodlede Doffen
Doffen er en blanding av Kongepuddel og Golden Retriever. Han kommer ofte på unghundskurs, med en utmattet eier som sliter med betennelser i skuldrene og har kostbare besøk på renseriet (der naboens klær ofte blir vasket).
En trend i blandingsavl er å «doodle» raser, som å blande puddel med andre raser. Tanken er at en puddelblanding vil gi en allergivennlig og perfekt familiehund. Dette er mulig, men langt fra en garanti. Egenskapene til puddel og retriever kan være svært forskjellige, og det er bare en 25% sjanse for at du får ønsket atferd for en servicehund, og kun 50% genetisk sjanse for at hunden blir allergivennlig.
Misforståtte Mille
Mille er en blanding av Border Collie, Schæfer og Boxer, og hun kommer ofte på passeringstrening. Hennes eier føler skam fordi hun ikke kan gå tur med Mille i parken når andre hunder er tilstede. Milles atferd er en blanding av de tre rasene – fra intens Border Collie-fokus til Schæferens hurtige angrep og Boxerenes kraftige takling.
De motstridende egenskapene gjør at Mille ikke kan kommunisere høflig med andre hunder, og hun utvikler raskt aggresjon, noe som fører til ytterligere misforståelser.
Forvirrede Frode
Frode er en blanding av Border Collie og Flat Coated Retriever, og har utviklet frykt for mennesker, høy stressnivå og et kraftig vaktinstinkt. Frodes eier, som hadde ønsket en energisk og lettlært turkamerat, endte opp med en hund som ikke kan være med på sosiale aktiviteter, og livet hans har blitt sterkt påvirket.
Disse eksemplene viser hvordan uheldige raseblandinger kan føre til betydelige utfordringer. I mange tilfeller kan intervensjoner hjelpe, men for enkelte hunder er den genetiske disposisjonen så sterk at atferdsmodifisering har liten effekt.
Hvem tjener på useriøs avl?
Seriøse oppdrettere jobber hardt for å sikre sunne linjer og ivareta rasestandarder. De velger sine kjøpere med omhu, gir god informasjon og følger opp valpene etter salget. Deres mål er å bevare hundenes helse og egenskaper, og deres fortjeneste er minimal.
I motsetning til dette står de useriøse valpefabrikkene, som avler hunder på et kommersielt grunnlag uten hensyn til helse eller velvære. Disse oppdretterne tjener store summer på masseproduksjon, uten å ta ansvar for hundenes helse eller framtid.
Kjøpere som er naive om de enorme ansvaret ved å kjøpe en hund, risikerer å møte store problemer. Å skape og selge et liv er et enormt ansvar, og det burde ikke være mulig å kjøpe hunder som om de var varer på finn.no.
Liv er ikke en ting. Hunder fortjener mer enn å bli behandlet som produkter.
Referanser:
Ádám Miklósi, Enikő Kubinyi. 2017. Owner perceived differences between mixed-breed and purebred dogs. [ONLINE] Available at: Link.
Newcastle University, 2016 [ONLINE] Available at: Link.
Proff.no. 2015. Drøbakk Hundehotell. [ONLINE] Available at: Link.
