Når jeg velger hund, så er det med motivasjonen å gi hunden det best tenkelige livet. Jeg begynner med å se på min livsstil, og passer på at jeg har tid og økonomi til å ta ansvar for et liv de neste 15 årene. Jeg leser meg opp på rasenes egenskaper, ser etter adferd jeg ønsker og velger bort raser med adferd jeg ikke ønsker. Jeg vurderer rasenes mentale og fysiske behov, for å forsikre meg om at jeg har kapasitet å tilgodese dem alle. Jeg velger oppdretter med ekstrem forsiktighet, for å forsikre meg om at linjene er friske og egenskapene rasetypisk. Jeg følger opp oppdretter for å kontrollere at valpen får den trygghet og trening den trenger, for å garantere en god start på livet. Jeg setter av all den tid valpen trenger til trening for å tilpasses det miljøet han skal leve i, og tilgodeser hundens behov resten av hans liv.
Noen kjøper valp på finn.no fordi den er søt. Da er risikoen stor for at kjøperen får seg en overraskelse, og at hunden ikke får det liv den fortjener.
Med målet å gi min hund det best tenkbare liv, så velger jeg en renraset hund. Det er aldri noen garantier for at en hund blir eksakt som beskrevet i rasestandard, det er alltid en genetisk variasjon, individuelle forskjeller i karakter, og en stor påvirkning av miljøet hunden vokser opp i. Men, velger jeg en rasehund, så har jeg i hvert fall en sjans til å forberede meg på hva jeg får, tilpasse mitt liv og hundens trening, og jeg kan i langt høyre grad forebygge potensiell uønsket adferd.
Mennesker har i lang tid avlet hunder for deres egenskaper, slik som å varsle, gjete, vokte og jakte. Av hundene skapte vi funksjonelle verktøy for å hjelpe oss til et bedre liv. Resultatet var et mangfold av raser med spesifikke egenskaper og tilpasset fysikk. Mange raser brukes fortsatt idag til sitt opprinnelige arbeid. I tillegg har vi hunder med nye oppgaver, som servicehunder og spesialsøkshunder.
Nå er det jo dessverre slik at ikke alle oppdrettere har størst fokus på friske gener og funksjonell fysikk. Alt for mange renrasede hunder er preget av helseproblemer som et direkte resultat av avl på estetikk og ikke etikk. Dette er ikke det jeg i denne artikkelen referer til som seriøst oppdrett, og jeg er helt enig i at det innen hundeavl er mange tiltak som må til for å garantere friske og funksjonelle hunder.
Men, er løsningen på dette problemet å blande raser? La oss se litt nærmere på hva som kan skje når vi avler på hunder, uten kunnskap eller forståelse for rasetypisk egenskaper og behov.
Et uttrykk mange har hørt er at blandingsraser er fysisk friskere enn rasehunder. At de får kun de friske genene fra mor og far, og at det er mer naturlig enn at mennesker kontrollerer paringen.
Stemmer det? Hvis det er sånn at en useriøs oppdretter avler på for små genpool, eller på syke individer, da er det god sjans for at nytt blod leder til mindre risiko for utvikling av sykdommer og lenger levetid. (Ádám Miklósi, Enikő Kubinyi 2017)
Men, det er jo dessverre ikke sånn at de dårlige genene forsvinner, de bare blandes ut, og dette kan fort resultere i et genetisk sjansespill. Hvis vi ikke har kontroll over hvilke individer som bærer på sykdommer, så kan vi ikke heller utelukke disse fra avl, og resultatet er i realiteten flere syke hunder. Seriøse oppdrettere dokumenterer alle helseproblemer hos avkom, og utelukker disse foreldrene fra videre avl. Det er altså ikke tilfeldig blanding av individer som leder til friskere hunder, det er dokumentasjon av helseproblemer og avl på friske linjer.
Blandingshunder blir smartere enn sine mentalt kontrollerte rasevenner, de er «street smart», sies det på gata. Om vi heller hører på hva vitenskapen sier, så er det akkurat motsatt. I en studie gjort ved Eötvös Loránd University in Budapest (Miklósi et.al, 2017) har forskerne dokumentert adferden til 7700 renrasede hunder (200 raser) og 7691 blandingshunder. Resultatene viser at de renrasede hundene var roligere, og hadde mindre problemadferd, enn blandingshundene. Andre variabler har en viss effekt på resultatet ved denne studien, slik som for eksempel at blandingshunder fikk mindre trening og oftere ble kastrert.
Men, forskerne understreker at seriøse oppdrettere avler på ønsket adferd og selekterer for samarbeidsvillighet, mens det hos blandingshunder kan oppstå mer selvstendig adferd, som en funksjon av at hunder i naturlig (feral) tilstand skal klare seg på egen hånd, uten hjelp fra mennesker.
Når jeg ser på min egen statistikk over problemadferd hos hunder jeg arbeider med, så er det en klar overrepresentasjon av blandingshunder, i forhold til renrasede hunder. Det kan være mindre problemer slik som dårlig impulskontroll og høyt energinivå, men også alvorligere problemer som uforutsigbar adferd og høy grad av aggresjon.
I et forsøk på å forklare hvordan dette kan se ut, gir jeg her noen eksempler:
Doffen (blanding Kongepuddel og Golden Retriever) kommer oftest på unghundskurs, med en helt utslitt forelder som har betennelse i skuldrene og fast konto hos renseriet (der klærne til naboen ofte er på rens).
En av de store trendene i blandingsavl er å «doodle» andre raser. Oppfattelsen er at om man bare blander inn en puddel, så blir det en allergivennlig og perfekt familiehund, uansett hva den blandes med. Blandingen oppsto i Australia, der man ønsket å avle frem en intelligent og vennlig servicehund for brukere med allergi. Dette er jo fullt mulig, men er det en garanti?
La oss se nærmere på noen av egenskaper til de to rasene, og resultatet ved paring (i noe forenklet form):
Kun Valp 1 har ønsket adferd for arbeidet som servicehund, og Valp 2–4 ikke i det hele tatt.
Ergo; 25% sjanse, eller mindre, at du får den hunden du ønsker! Og dessuten kun 50% genetisk sannsynlighet for at hunden faktisk blir allergivennlig.
Mille (blanding Border Collie, Schæfer og Boxer) kommer oftest på Passeringskurs, sammen med en skamfull forelder som ikke har sett en park i dagslys på mange måneder (siden hun kun går tur når ingen andre hunder er ute).
Når Mille møter andre hunder oppfører hun seg først som en Border Collie og synker sammen for å stirre på den andre hunden. Så rusher hun mot den i full fart som en Schæfer, og når hun kommer frem så takler hun den andre hunden med full kraft så den velter, som en vaskeekte Boxer. Den andre hunden synes at Milles adferd er toppen av uhøflighet, og Mille blir kjeftet hu(n)den full gang på gang.
De motstridende egenskapene til Mille, gjør at hun ikke klarer å kommunisere høflig, og det resulterer i at hun blir misforstått av andre hunder. Hun mener jo ikke noe galt, men lærer fort at andre hunder er aggressive. Veldig snart har hun selv utviklet full aggresjon og utagerer mot alle hunder hun møter.
Frode (blanding Border Collie og Flat Coated Retriever og noe ukjent) kommer på problemhundsutredning, sammen med en fortvilet forelder uten sosial omgang (siden ingen tør å komme i nærheten av hans ustabile hund). Frodes forelder ønsket en lettlært og energisk hund han kunne ha med på løpetur, og i sosiale sammenhenger med sine mange venner. Istedenfor fikk han en nervøs hund med sterk frykt for mennesker (Border Collie), med høy stress (Flat Coated Retriever) og kraftig vaktinnstinkt (noe ukjent). Hele hans liv er blitt snudd på hodet. Han har blitt tvunget til å skifte jobb, og kan ikke lenger utøve sin elskede hobby siden hunden ikke kan være med noen steder det er folk.
Disse beskrivelsene er eksempler på noen av de aller vanligste problemene jeg ser av blandingsavl, og i alle disse tre situasjonene kan vi som oftest gå inn med intervensjoner som hjelper både hund og foreldre. Men jeg opplever dessverre også langt mer uheldige raseblandinger, der den genetiske disposisjonen er så dominant at modifisering av adferd gir liten effekt. Tar du, for eksempel, en jakthund med lav bitehemming og parrer med en vakthund med reservasjon for mennesker – da er risikoen stor for at noen av valpene vokser opp til å bli skikkelig farlige hunder.
Seriøse oppdrettere avler på hund fordi de er oppriktig opptatt av å bevare raser i tråd med rasestandard og friske linjer. De velger kjøpere med omhu, informerer om rasens spesifikke behov, følger opp sine hunder og støtter sine kjøpere. De legger ned massevis av tid, krefter og penger, og sitter igjen med liten, hvis noen, fortjeneste.
Kyniske valpefabrikker masseproduserer rasehunder og blandingsraser, uten dokumentasjon av sykdommer eller egenskaper. Hundene som avles på har det sjelden bra, og resultatet er valper født med stressrelatert sykdommer de lider av resten av livet som økt frykt, aggresjon og separasjonsangst. (Newcastle University, 2016) De bryr seg ikke om hvem som er kjøpere, tar lite ansvar og tjener masse penger. (Proff.no, 2015)
Naive privatpersoner som avler på familiehunden har sjelden nok kunnskap til å kontrollere genetisk disposisjon og utelukking av uheldige kombinasjoner. De har ofte liten forståelse for det enorme arbeidet som trengs når valpene skal sosialiserings- og miljøtrenes, og det er vanskelig å finne passende kjøpere når man ikke vet hva man kan forvente av adferd hos valpene.
Jeg mener ikke at alle blandingshunder er problemhunder, heller ikke at alle rasehunder er perfekte. Jeg ønsker å belyse risikoen ved kjøp av hund fra useriøse aktører, jeg vil øke forståelsen for uheldige raseblandinger, og jeg ber om større forståelse for at det er et enormt ansvar å skape, selge og kjøpe et liv.
Jeg mener det bør det stilles krav til alle som selger og kjøper liv. Sertifisering av selgere og kjøpere av hund ville lede til mindre problemadferd, få omplasseringer og færre fortvilte kjøpere. Forebyggende tiltak ville resultert i lykkeligere hundehold og bedre dyrevelferd.
Det burde ikke være mulig å kjøpe hunden i sekken, prisen er for høy for alle som er innblandet.
Liv er ikke en ting. Liv burde ikke kunne kjøpes på finn.no.
Ádám Miklósi, Enikő Kubinyi. 2017. Owner perceived differences between mixed-breed and purebred dogs. [ONLINE] Available at: http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0172720. [Accessed 4 April 2017].
Newcastle University, 2016 [ONLINE] Available at: http://www.chroniclelive.co.uk/news/north-east-news/newcastle-university-study-reveals-whether-11381243#ICID=sharebar_facebook [Accessed 16 Juni 2017].
Proff.no. 2015. Drøbakk Hundehotell. [ONLINE] Available at: http://www.proff.no/regnskap/drøbak-hundehotell/drøbak/tekstiler-og-tilbehør/Z0HKGKLY/. [Accessed 4 April 2017].
