Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for at jeg hele tiden kontrollerer livet til hundene mine. Være den som bestemmer hva de skal spise, når de skal tisse, hvor de skal leke – ja, hele deres liv! Derfor prøver jeg å gi hundene mine valgfrihet i så mange situasjoner som mulig. I stedet for å alltid fortelle dem hva de skal gjøre, får de velge hvor de vil gå tur, hva de vil spise, når de ønsker å leke og hva de vil trene.
Resultatene er oppsiktsvekkende! Jeg ser selvtilliten vokse i hundene mine som aldri før. De er mindre stresset, og de takler vanskelige situasjoner og forandringer bedre. Uønsket adferd har minsket og ønsket adferd økt. Min teori er, at når de opplever å ha kontroll over livet sitt, får de også høyere livskvalitet og dermed et bedre liv.
Ralph, Aussie 4 år, elsker å boltre seg i skogen. Mest for å finne ekorn, tror nå jeg. Da vi før kom til en sti som delte seg, ville Ralph som regel stoppe opp og se på meg for å få videre veianvisninger. En dag stoppet jeg, så på ham og sa: «du er sjef». Så fort han tittet i en retning snudde jeg meg i den retningen og begynte å gå. De første gangene jeg gjorde dette så Ralph veldig forvirret ut. Men etter hvert som jeg gjentok dette hver gang stien delte seg, begynte han å skjønne denne nye leken. Skepsisen i ansiktet hans ble fort til glede, halen løftet seg høyt, og han begynte å gå den veien han valgt selv.
Det er tydelig at han foretrekker de mindre stiene, sannsynligvis fordi det er er flest dyr der. Nå sporer han opp flere ekorn enn noensinne! Det er ingen tvil om at han nyter turene mye mer enn før, og han velger selv når han er klar for å gå hjemover – fornøyd og utslitt, med tungen slepende i bakken.
Ikke bare har dette en positiv effekt på Ralph, jeg får også mye større glede av turene. Jeg opplever nye, vakre steder hver dag, og vi kjeder oss aldri på de samme opptråkkede stiene.
Råttan, Mini Pinscher 11 år, er den mest matmotiverte av hundene mine. Derfor får hun velge hva hun vil spise til middag, eller hvilke godbiter hun ønsker å jobbe for. Jeg presenterer to eller tre valg for henne i forskjellige beholdere med lokk, sier «du er sjef» og lar henne snuse seg frem til, og markere, det hun aller helst vil ha.
Når vi trener kan jeg gi henne denne valgmuligheten med godbitene flere ganger underveis. Noen ganger velger hun noe nytt, andre ganger velger hun det samme. Det interessante er at hun ikke alltid velger det samme av to alternativer, det ser ut til at hun liker variasjon.
Loppan, Griffon petit brabançon 2 år, blir mest motivert av lek. Derfor får hun velge fra en boks med leker. Jeg sier «du er sjef», og hun velger den hun aller helst vil ha. Deretter leker vi sammen; kampelek eller så gjemmer jeg leken og hun skal finne den igjen. Om hun ønsker å bytte leke, så gjør hun det selv. Jeg varierer lekene i boksen slik at hun alltid har noe nytt og spennende å velge mellom.
Alle hundene får være sjef i aktivitetene nevnt over, og de har helt klart individuelle preferanser. Derfor har jeg også egne du er sjef-treninger der de kan velge om de vil trene, hva de vil trene, om de vil gå tur, leke, kose eller tygge på et bein.
På forhånd har jeg forberedt ulike bokser hvor én inneholder servicehund-utstyr, en annen hukommelsesleker, en tredje kan inneholde seler for sporing, en fjerde boks har tyggeben osv.
Hundene velger etter tur. Jeg ber den hunden som er sjef akkurat da sette seg på en spesiell treningsmatte slik at de andre skal forstå hvem sin tur det er. Deretter sier jeg «du er sjef» og hunden får velge hva den vil gjøre. Råttan velger oftest servicehund-utstyret eller tyggebena, for det liker hun best. Ralph varierer mellom å sette seg på dørmatten, som betyr tur (ekorn!) og hukommelseslekene. Loppan er ung og liker egentlig alt, så hun velger helt tilfeldig og overrasker meg ofte. Faktisk gjelder dette alle tre, jeg er aldri helt sikker på hva de kommer til å velge, det er alltid like spennende!
Hunden kan bli forvirret dersom du ikke er tydelig på når den får lov til å velge selv eller ikke, så vær konsekvent på rutinene.
Variér stedene dere går tur, og la hunden være sjef på bare en av turene. Ralph velger hvor vi skal gå på morgenturen når vi er i skogen. På ettermiddagsturen er det alltid Råttan som er sjef, og da går vi sakte rundt nabolaget i bånd, «leser avisen», og følger sporene til nabokatten rundt omkring. På kveldsturen er det jeg som er sjef og vi trener innkalling, kontakt og samarbeid.
Vær konsekvent på hvor du oppbevarer forskjellig treningsutstyr slik at hunden enkelt kan markere ønsket aktivitet.
Har du det travelt om morgenen? La da hunden velge maten sin bare til middag når du har bedre tid. Eller stå opp 2 minutter tidligere, det er ditt valg.
Den mest markante og fascinerende forandringen i våre liv etter vi startet med du er sjef-konseptet, er at jeg i mange andre situasjoner har innsett hva mine hunder liker, eller ikke liker å gjøre men gjør bare fordi jeg ber dem om det.
Ralph viste etter noen ukers du er sjef-trening tydelig at han ikke liker å kjøre bil når buret står lengst bak i bilen. Ved å vegre seg for å hoppe inn i buret og istedenfor gå til den døren han ville inn, kunne jeg flytte buret dit – og nå hopper han glatt inn der.
Loppan har vist at hun helst vil ligge sammen med Råttan i bilen, og ikke i sitt eget bur. Ettersom Råttan virker som hun også syns det er greit, så holder de nå hverandre varme og med selskap. Råttan har også begynt å vise hvor hun vil at hundesengen skal være. Dette gjør hun effektivt ved å sette seg på gulvet der solen skinner, eller ved den varme radiatoren, og se bestemt på meg. Der er jo der det er varmt og godt for en litt eldre kropp.
Alle hundene har også vist preferanser på hva slags sele, eller halsband, de ønsker ha på seg, og de får også velge om de ønsker klær når det er kaldt.
De virker å foretrekke at vannskålen står på et annet sted enn på kjøkkenet (jeg vet ikke hvorfor!) og det skal helst være vann som har stått fremme en stund og ikke kommer direkte fra kranen.
De viser klart tydeligere tegn på hvilke hunder de ønsker å hilse på, og hvilke de ønsker å unngå. Noe som er morsomt er også at de nå markant viser preferanser på hvilke mennesker de virkelig liker, og hvilke de egentlig ikke helt har sansen for. Onkel John har tydeligvis ikke så mye «hundeteken» som han tror …
Kanskje føles denne frisbeen bedre å fange?
… du har basert ditt forhold til hunden på gjensidig tillit og belønningsbaserte treningsmetoder.
… du allerede har trent din hund på ro, samarbeid og å ta initiativ.
… du har en selvstendig hund, så lar du den velge selv bare i situasjoner det fortsatt er trygt for alle.
… du har flere hunder, så lar du en hund av gangen være sjef.
… du er kul nok til å stole på din hund.
Det er jo fortsatt jeg som bestemmer når mine hunder får bestemme, og de er fortsatt hundre prosent avhengige av meg for å skaffe alle ressurser de trenger. Derfor ser jeg ingen risiko for at jeg mister eventuelt «lederskap» eller samarbeid. Tvert om, jeg føler at mine hunder har enda mer tillit til meg. Færre situasjoner oppstår hvor de gjør ting jeg ikke ønsker, de stoler mer på meg, fordi jeg nå sjelden ber dem om å utføre ting de ikke liker.
Avhengig av behovene og preferansene til hunden din, og din daglige rutine: bestem når og hvor det passer at din hund får velge selv. Kanskje finner du enda flere situasjoner hvor hunden din kan være sjef?
Vil du lære mer om Choice & Control finner du både webinar og kurs her på GoodDog Online!
«I love it! As much as I advise clients and students to give their dogs choices, you have extended this concept beautifully and practically. In fact, you give me ideas for some things I can do with my dear old dog Nick. We walk together a lot, but being a creature of habit, I tend to choose our ‘usual’ routes. So I’m going to experiment with letting him decide where to wander. I’m eager to compare the tracks we make in the two conditions, as you did.»
– Kathy Sdao
«One of the seminar attendees this weekend Tess Erngren shared with me an article they wrote and I really enjoyed reading it, loved the hiking map images!»
– Chirag Patel
«I was surprised at the title of Tess’s article. ‘The Dog is the Boss’ seems counter to popular belief. After the first paragraph about adventures with her dog Ralph, Tess had med hooked.»
– Terry Ryan
